Skiveprolaps er en diagnose som de fleste forbinder med store smerter og i verste fall operasjoner. Men hva er egentlig en prolaps, og hvordan blir man frisk? Skiveprolaps kan være en kompleks diagnose, og gi forskjellige symptomer, både lette og alvorlige. Vi skal prøve å gi en grunnleggende innføring i dette.

I ryggraden har vi blant annet skiver av brusk som på fagspråket kalles discus intervertebralis. Disse skivene finnes både i nakke, brystrygg og lenderygg hos mennesker. Skivene består av en geleaktig kjerne, nucleus pulposus, og en fibrøs ring, anulus fibrosus, som omfavner nucleus pulposus. Ved skiveprolaps trykkes masse fra nucleus pulposus, eller grunnsubstans fra anulus fibrosus, som oftest ut og bak i ryggen. Området hvor denne substansen trykkes ut mot heter canalis vertebralis og/eller foramen intervertebrale. Som regel skjer dette etter langvarig belastning, mye fremoverbøying og tunge løft.

Vanligst er skiveprolaps i området L4-L5 i korsryggen, men man ser det også i nakken (vanligst C5-C6) og av og til i brystryggen.
Selve prolapsen kan i enkelte tilfeller trykke på nerver i området den presser på, og føre til utstråling i bein eller armer (avhengig av lokalisasjon).
Massen fra nucleus pulposus er lokalirriterende, og spesielt hinnen rundt spinalnerven blir lett påvirket. Det skjer ofte en betennelsesreaksjon i dette vevet i den første perioden etter en prolaps, noe som i de fleste tilfeller gir lokal smerte.
I noen sammenhenger kommer man over ordet protrusjon, som er en mildere form for skiveprolaps. Her har det ikke har gått hull på den fibrøse ringen i skiven, og selv om det er et trykk bakover på skiven ved denne tilstanden har ingen masse lekket ut.

Skiveprolaps - trykk på nerve forårsaket av prolaps

Illustrasjon av en skiveprolaps

Les også om Isjias!

En skiveprolaps blir som regel helt bra etter 3-6 måneder, mens det av og til tar lengre tid. I de aller fleste tilfeller er ikke prolaps en farlig diagnose. Observandum skal gjøres ved problemer med vannlating og akutt bilateral stråling ned i bena (cauda equina syndrom). Ved slike tilfeller skal lege oppsøkes raskt!
Man ser også i noen tilfeller at selve prolapsen kapsles inn av kroppen, og forblir liggende inne i ryggen. Dette kan skape problemer og gi symptomer på de strukturer den trykkes mot. Det er heller ikke uvanlig med arrvev, som kan oppstå etter en prolaps, men også etter en operasjoner.

For å diagnostisere prolaps benyttes manuelle ortopediske tester, som er veldig spesifikke og gir klare svar. I enkelte tilfeller kan også MR være hensiktsmessig, både med tanke på å finne ut størrelsen på selve prolapsen, og for vurdering av eventuell operasjon.

Prolaps kan også skje inne i selve skiven, slik at endeplatene penetreres (Schmorl’s nodules). Ved denne formen for prolaps trykkes ikke massen bakover og inn i canalis vertebralis og/eller foramen intervertebrale.

Tiltak for å forhindre prolaps
– En sterk rygg, der forholdet mellom kjernemuskulatur og den ytre globale muskulaturen er ivaretatt, vil kunne være med på å forebygge skiveprolaps.
– Unngå tunge løft med fremoverbøyd rygg og rake ben.
– Unngå å stå fremoverbøyd med hodet over lang tid
– Gjør øvelser som forebygger prolaps

Hvordan blir jeg kvitt skiveprolaps?

Under den akutte fasen er det viktig at kroppens egen betennelsesreaksjon får jobbe uhindret. Naprapaten kan, ved hjelp av behandlingsteknikker rettet mot muskler, lette på spenninger som øker smerten. Etter den akutte fasen brukes behandlingsmetoder som forhindrer eventuell irritasjon av nerver og ligamenter, og som rasker på lekningstiden av skiveprolapsen. Trening av rygg og magemuskler (core muskulatur), og eventuelt setesmuskulatur er en viktig del av behandlingen og opptreningen, samt å se over arbeidsmiljøet.

Din Naprapat- og Helseklinikk